28. mars 2010

Jeg er ingen PC-katt

Jeg er ikke god på å blogge jevnlig. Jeg har verken et umettelig oppmerksomhetsbehov eller hellig overbevisning om at mine meninger er verdt å lese utelukkende i egenskap av å være mine meninger. Jeg er ingen rikssynser og finner den politiske arena altfor stillestående til å interessere meg. Dette endeløse spillet finner sted på de fleste arenaer og sosiale medier. Ikke her.

Jeg bruker mine ord der de betyr noe. Der jeg har en innflytelse. Der tankekraft har en funksjon. 

Derfor driver jeg med humor. Med komikk kan man sette et skråblikk på livet, og kommentere friere og mindre regelbundet. Man kan stille spørsmål ved det etablerte. Og hvis det ikke er morsomt, er det fortsatt en kommentar. :)

Min interesse for det retoriske feltet er ikke den politiske arena, som mange av mine fagfeller fokuserer på, men mer i retning av f.eks. narrativer slik for eksempel Booth ser på litteraturen fra et retorisk perspektiv i boka "The Rhetoric of Fiction". Fokuset mitt ligger på tekstproduksjon, og det å se hvordan budskapsformidling kan brukes kreativt.

Hvis dette interesserer deg også, sleng over en kommentar. Du finner meg sporadisk på Twitter, Facebook eller UiO.

Ta forresten gjerne en titt på studentradioprogrammet Skallebank, et ukentlig sketsjshow på FM99,3 (og podcasts). Jeg putter også litt tilfeldige ideer ut på konseptbloggen Ingen sletteknappp når inspirasjonen treffer meg, men jeg forventer (håper?) ikke at noen skal lese det.

P.S. Jeg tenkte ikke over det engang, men vi bytta jo til sommertid inatt(!). Jeg hadde lovet en oppdatering på bloggen når vi gikk over til sommertid, men det skrev jeg i september eller noe. For lengst glemt. Det var en ren tilfeldighet at jeg valgte å skrive noe nytt her ikveld, for jeg dumpa bare over sida mens jeg holdt på å fikse noen andre greier. Så jeg holdt løftet mitt skremmende bra. Creepy. Eller magisk.